Referanser
Hepatitt-C, En Glemt Krise
➡ ♥♥♥ Link: Hepatitt c smitte ved seksuell kontakt
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Donna1994
Lilya blir overrasket over hvor lett viruset smitter. Etter et opplegg av ,. De vanligste årsakene til smitte er via deling av sprøyter ved sprøytemisbruk, via blodoverføring med blod fra smittede personer, smitte fra mor til barn under graviditet og fødsel, eller via seksuell kontakt, spesielt blant homoseksuelle menn.
Det kan ta 20-30 år å utvikle farlige komplikasjoner. Jeg gjorde ikke noe med det. Men hvis leveren skaden er omfattende, er det noen alternativer som legen din kan foreslå å hjelpe deg å leve et normalt, sunt liv.
Hepatitt A - Dette er imidlertid lettere sagt enn gjort som enkelte berørte folk ikke viser noen symptomer.
Inokulasjonssmitte for eksempel ved kontaminert sprøytespiss. Vindusperiode: 6 måneder en kan ikke stole på negativt prøvesvar tatt før det har gått 6 måneder uker fra antatt smittetidspunkt. Enkelte grupper har rett til gratis vaksinering, for eksempel msm, sexarbeidere og studenter i helsefag. Hepatitt har en høy global utbredelse og i Norge er det opp mot 30 000 med kronisk hepatitt B-infeksjon. Dette er en sykdom som blant annet overføres seksuelt og den er meldepliktig. Det er viktig å teste menn som har sex med menn msm. Msm har, i likhet med noen andre grupper, også rett til gratis vaksine mot hepatitt B. Det finnes flere ulike varianter av hepatittvirusene. Smitteoverføring forekommer også blant menn som har sex med menn, og hos personer med en seksuell praksis der blod kan komme i kontakt med blod. Alle virushepatitter regnes som allmennfarlige smittsomme sykdommer og behandlingen av dem er en spesialistoppgave. Viruset og deler av dets kappe sirkulerer i blodet, hvor det kan identifiseres. Smitte utenom seksuell smitte eller sprøytemisbruk er sjelden, men kan også smitte fra mor til barn i forbindelse med fødsel eller i spedbarnsalder. Inkubasjonstiden varierer mellom 45 — 180 dager, vanligvis 60 — 90 dager. Personer i inkubasjonsperioden er smittefarlige. Det er høy prevalens blant innvandrere fra Asia, Afrika og Sør-Amerika opp mot 20 % av befolkningen kan være bærere. Basert på en betydelig innvandring fra mellom- og høyendemiske områder for hepatitt B de siste tiårene, er det grunn til å anta at omlag 25. I 2015 var det 796 meldte tilfeller av kronisk hepatitt B. Majoriteten var smittet før innvandring til Norge. Det ble meldt inn 19 tilfeller av akutt hepatitt B i 2015. Av disse 13 var det 2 tilfeller av smitte blant msm, begge i Norge. Resten av tilfellene var heteroseksuell smitte, oftest i utlandet. Full restitusjon hos de fleste i løpet av fire måneder, kun 3 — 5 % av de voksne blir kroniske bærere av viruset. Pasienter som får akutte symptomer, utvikler sjeldnere bærertilstand. Den kroniske bærertilstanden kan være subklinisk hos cirka 7 av 10 eller kronisk aktiv hepatitt hos cirka 3 av 10 med påfølgende leverskade chirrose eller hepatocellulært carsinom. På mikrobiologisk prøveskjema krysses det av for test av hepatitt B. Det er også viktig at en skriver en kort problemstilling i feltet for kliniske opplysninger på blanketten. Laboratoriet gjør en rekke analyser ved hepatitt B-testing, og kan gi en bedre tilbakemelding dersom de har kliniske opplysninger. For tolkning av de ulike antistoff- og antigentestene som utføres ved testing for hepatitt B, henviser vi til andre oppslagsverk, for eksempel. Vindusperioden er 6 måneder, hvilket betyr at en kan stole på et negativt svar på prøve som er tatt minst 6 måneder etter antatt smittetidspunkt. Smittesjekk for hepatitt B er ikke helt sikker før det har gått 6 måneder fra antatt smittetidspunkt. Kontrollprøve anbefales alltid etter første gangs positivt resultat for å utelukke prøveforbytning. Hepatitt B er nominativ meldepliktig både ved akutt infeksjon og ved kronisk bærertilstand. Husk vaksine til seksualkontakter og medlemmer av husholdet. Henvisning er ikke påkrevd hvis pasienten ikke har symptomer eller avvikende blodprøver. Ved symptomgivende infeksjon skal pasienten utredes og eventuelt behandles av infeksjonsmedisiner eller gastroenterolog med erfaring. Pasienter med akutt hepatitt og ikterus bør innlegges. Medikamentell behandling Det finnes ingen spesifikk behandling ved akutt infeksjon, vanligvis kun symptomatisk behandling. De senere årene er det kommet medikamenter til å behandle kronisk hepatitt B, men behandlingen er vanskelig og fører sjelden til at pasienten blir virusfri. Det primære mål med antiviral og immunmodulerende behandling er å redusere viruskonsentrasjonen i blod spesialistoppgave. Kroniske bærere med alvorlig leversvikt eller andre komplikasjoner kan behandles med immunstimulerende og antivirale midler. Mål for behandlingen er å redusere viruskonsentrasjonen i blod og dermed mindre risiko for å utvikle leverskade. Behandling kan være nødvendig i mange år og resistens er ikke uvanlig. Siden 1990 er vaksinen produsert ved genteknologiske metoder. Vaksinen gir en beskyttelse hos opp mot 95 %, men immuniteten kan svekkes over tid. Det er ufarlig å vaksinere personer som allerede er immune, og det er derfor ikke nødvendig å sjekke immunstatus før eventuell immunisering. Langprogram Det tradisjonelle tredoseregimet har bestått av tre injeksjoner á 1 ml Engerix-B: ved 0, 1 og 6 måneder. Blodprøve bør tas 3 måneder etter siste injeksjon for å bekrefte immunitet. Kortprogram En firedosers hurtigvaksinasjon kan gis ved tre injeksjoner á 1 ml Engerix-B: ved 0, 7 og 21 dager, samt en fjerde boosterdose etter 12 måneder. Langprogrammet gir trolig immunisering hos flere enn ved kortprogrammet, Samtidig vil det være vanskelig for mange unge å følge et vaksinasjonsprogram over 6 måneder, slik at det mest praktiske likevel ofte blir å velge kortprogrammet. Etter en injeksjon bes pasienten om å vente i 15—20 minutter for å observere eventuelle bivirkninger. Anafylaktiske reaksjoner er rapportert, og det kreves derfor allergiberedskap adrenalin. Se deres hjemmesider for mer utfyllende info. Undersøkelse og eventuell behandling er viktig for å hindre videre smitte. Kriterier for melding av kronisk hepatitt B er et tilfelle uten holdepunkt for akutt hepatitt B og med første gangs påvisning av hepatitt B antistoff. Varsling til kommunelege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, ved mistenksom smitte fra medisinsk utstyr eller blod, eller ved påvist smitte hos blodgiver. Målgrupper for hepatitt B-vaksinasjon som dekkes av folketrygden.